I alle boliger som er bygget eller rehabilitert etter 2010 er det installert en vannstopper. For å møte dette kravet velger de fleste å installere en såkalt automatisk vannstopper, en elektronisk variant som slår tidlig inn ved tegn til lekkasje – og forhindrer store materielle skader.
Stopp vanntilførselen fort
Om vannet stenges automatisk og umiddelbart, minker skade- og utgiftsomfanget som følge av en lekkasje. Systemet fungerer ved at en magnetisk lås, koblet til strømanlegget i boligen, stopper vanntilførselen dersom uhellet er ute.
Dette muliggjøres ved hjelp av flere sensorer og en magnetventil som monteres på rørene.
Kommunikasjonen mellom stopperens magnetventil og sensorene på gulvet er på de fleste typer trådløs. Ventilen stenger vanntilførselen automatisk når sensorene registrerer vann på avveie.
Vannstopperen gjør det også veldig enkelt å stenge hovedkranen dersom du skal være borte noen dager. En bryter ved utgangsdøra aktiverer magnetventilen, og det er like enkelt å skru den av som det er å slå av lyset.
Hva sier forskriftene?
Vannstoppere ble obligatorisk etter innføringen av den byggtekniske forskriften TEK 10, som nå er erstattet av det nye regelverket TEK 17. Da byggteknisk forskrift ble oppdatert ble det innført et krav at alle rom uten sluk, men med mulighet for tapping av vann, skal være utstyrt med automatisk vannstopper.
Derfor benyttes disse ofte i rom hvor det ikke er sluk, som for eksempel kjøkken, WC-rom, boder med tappekran eller andre rom med varmtvannsbereder. Om det ikke er sluk på baderommet, er det er krav om en stoppemekanisme også her.
Vannstoppere skal monteres når vanninstallasjonene mangler overløp, og plasseres i rom uten sluk og vanntett gulv.
